Er det virkelig mulig??

Som jeg skrev i går har vi hatt en helt fantastisk langhelg på hytta - med unntak av den nest siste dagen/ettermiddagen. Det var så godt og varmt denne dagen, vi hadde vært og badet i Jettegrytene utenfor Treungen og koste oss ved hytta. Minstejenta løp rundt i bare trusa i det fantastiske sommerværet. Hun fant plutselig ut at hun hadde lyst til å sykle seg en liten tur. Far i huset formante om at hun måtte kle på seg litt mer, men "neida pappa, det går så fint så". Så syklet hun avsted. Ca. 1 minutt senere hørte vi et forferdelig vræl/skrik. Hun hadde da klart å skli på grusen og falt av sykkelen!!! Synet som møtte oss var slettes ikke pent. Hun var full av skrubbsår over hele overkroppen og armene. Stakkars liten. Og som hun skrek. Det gjorde sikkert ubeskrivelig vondt! Hell i uhellet gikk det denne gangen ikke utover ansiktet - og heldigvis for det. Så nå er det rensing og plastring som gjelder. Og så må hun selvfølgelig ha hjelp til å få på seg gensere og lignende. Lille gullet - hun er så uheldig, stakkars. Det er jo ikke så lenge siden hun skadet øret sitt stygt, da hun hang fast i pulten på skolen..... Men skrekken for sykkelen har hun iallefall ikke fått. For allerede idag ville hun sykle igjen. Tapre jenta mi.

Med ønske om en fin mandags-kveld der ute.